På Gnr/bnr 25/222, Vestlundveien 22 D i Fyllingsdalen, har vi på oppdrag fra Vestlund u/s ved Thomas Jensen utarbeidet et skissekonsept for 180 leiligheter tilpasset aldersgruppen 50 +.

Vi har drøftet følgende tema rundt utviklingen av denne eiendommen:

Konsept:

Prosjektets hovedgrep er ett hovedbygg med flere mindre leilighetsbygg i en felles park som knytter byggene sammen med gangstier. Området er preget av høyhus mot syd og naturområde mot nord. Mot vest og øst hever terrenget seg mot to koller. Med 14 etasjes høyblokker mot syd og disse kollene mot vest og øst har vi skissert leilighetsbygg på 6 og 7 etasjer for å etablere riktige proporsjoner i forhold til omgivelsene. Tomtens størrelse og terreng tillater da at man etablerer en klassisk park rundt byggeområdene med gangveier og miljøskapende utearealer. Arkitektur og landskap går hånd i hånd og skaper helhetlige og trygge kvalitetsomgivelser.

Det er tenkt innkjørsel på samme sted som dagens situasjon. Vi vil sende planen til veikontoret for uttalelse vedr. denne inn/utkjørselen. Nord for eiendommen er det en barnehage med felles innkjørsel til området.

Når man ankommer området i bil vil man ha gjesteparkering umiddelbart når man svinger inn til venstre mens man kan kjøre ned i et parkeringshus som ligger som en hestesko under leilighetsbyggene og parken.

I kjelleretasjen vil man foruten garasjeplasser finne sportsboder til hver enkelt leilighet samt heisadkomst til de forskjellige leilighetsbyggene.

 Leilighetsbyggene er alle orientert mot syd og vest med parken som åpne lommer mellom byggene.

I hovedbygget er det tenkt fellesarealer for beboerne i form av større oppholdsrom med vinterhager som binder parken og byggene sammen. Det er også avsatt arealer til kontorer for vaktmester, legesenter, frisør, spa, fotterapeuter osv. Tanken er at man skal kunne få den daglige hjelp og pleie i umiddelbar nærhet, men også at man kan oppsøke en sosial arena hvis man ønsker det. Konseptet innbærer også 24 timers vaktpersonale. For å kunne tilby et slikt konsept er det behov for et forholdsvis stort antall leiligheter - noe vi mener denne eiendommen ligger til rette for.

Fremtidsrettet prosjektering:

Lavenergiboliger.

For å skape best mulige kvaliteter på boligene vil de prosjekteres som lavenergiboliger. Vi viser til Husbankens standard som definerer lavenergiboliger som boliger med total energiforbruk under 100kwh/m2 år, og eller boliger med ca 50% reduksjon i total energiforbruk enn ordinære boliger.

En lavenergibolig er imidlertid så mye mer enn lønnsomhet energikostnadsmessig. Byggets kvalitet blir bedre. Man oppnår bedre bokomfort med varmere overflater inne i boligen, en jevnere temperatur medfører at man kan ha en lavere temperatur i boligen noe som igjen gir en opplevelse av bedre inneklima. Energisikkerhet, god miljøprofil og fremtidig høyere salgsverdi er også fordeler ved lavenergiboliger.

Planløsning av Lavenergiboliger er i prinsippet bygget på logiske og praktiske prinsipper som at rom med behov for lavere temperaturer som soverom og gang legges mot nord i bygget mens rom med behov for varmere temperaturer legges midt i boligen, og oppholdsrom med behov for dagslys og solvarme om dagen og ettermiddagen legges mot syd og vest i bygget
Ekstra isolering av boligen med kvalitetssikret vindtetting, kuldebrobrytere og vinduer med lav u-verdi skal sikre mot unødig energitap.
Balansert ventilasjon gjenbruker varmen i luft som skiftes ut. Det vil bli vurdert forskjellige andre varmegjenvinnings prinsipper.
Energieffektive hvitevarer og enkelt styringssystem for belysning reduserer interne varmetilskudd.

Universell utforming.

Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp slik at boliger, bygninger og uteareal skal kunne brukes av alle deler av befolkningen på en likeverdig måte. Livsløpstandard for alle boliger inngår. Vi ser det som en selvfølge at dette prosjektet prosjekteres med universell utforming.

Bergen Kommune:

Reguleringsplan:

Det er en mulighet for at eksisterende reguleringsplan fra 1971 kan legges til grunn uten søknad om vesentlig endring. Vi viser til Siv.ing. Rakners drøfting av dette tema.

Byggevolumer:

En TU på 0,59 eller 0,76 innberegnet underetasjen er vanlige grader av utnyttelse på slike prosjekter som dette. Eksisterende bebyggelse i området skulle tilsi at man nettopp her skulle kunne skape et prosjekt med volumer som skissert. Etat for Bygg og Private Planer vil først og fremst se om man legger frem gode bærekraftige prosjekter med stedstilpassning. Utnyttelsesgrad vil komme i andre rekke.

Det er et stort behov i Bergen for denne type boliger. Dette er noe politikerne har tatt opp i den senere tid. Vi viser til helsebyråd Trude Drevlands nylige utspill hvor ønske om flere boliger for eldre med tilsyn og hjelp var tema. 

Markedstilpassning:

Generelt sett har Fyllingsdalen en stor del eldre boligmasse.  Veldig mange bor i nedslitte leiligheter fra 60 og 70 - tallet. Det har vist seg at nye leilighetsprosjekter i Fyllingsdalen har vært en salgs -suksess ettersom veldig mange ønsker å fortsette å bo i Fyllingsdalen, men i ny moderne leilighet. Fyllingsdalen som sentrumsnær bydel har i de senere årene fått en oppsving i attraktivitet på boligmarkedet.

Vi står overfor en eldrebølge generelt, men i Fyllingsdalen spesielt er det mange eldre som har boliger fra 60 og 70 - tallet uten livløpstandard.